Dette er et utdrag fra min hovedoppgave ved Norsk akademi for naturmedisin (NAN), 2015. 

1. Generelt om mastitt:

Mastitt er det samme som en betennelse i juret (Østerås, Lindtvedt Lystad, 2001). En inflammasjonsfase er kroppens forsvar mot skade (ibid).

Denne lidelsen kan være forårsaket av bakterier, sopp og virus som kan gi en infeksjon (Tine rådgivning, helsetjenesten for storfe, 2008 ). I tillegg kan mastitten være forårsaket av mekanisk skade, altså traume mot juret (ibid), ved at slimhinnene i spenekanalen, og/eller keratinet, blir skadet (Jones, Bailey, 2009).

De fleste mykotiske og bakterielle organismer som er opportunistiske kan invadere vev og dermed forårsake infeksjoner (Erskine, 2011). Disse kan også gi opphav til mastitt (ibid). Mastitt kan være forårsaket av en rekke bakterier (Jones, Bailey, 2009; Erskine, 2011), men i denne oppgaven skal jeg se nærmere på Streptococcus Agalactia, Staphylococcus aureus og Escherichia coli.

Bakteriene skiller ut toksiner som forårsaker skade (Jones, Bailey, 2009).

Hvis vi ser på mastitt fra et epidemiologisk standpunkt, vil det her anses at årsaken til infeksjonen er smitte eller miljøbetinget (Erskine, 2011).

Smittsomme patogener smittes hovedsakelig via hendene til den personen som melker kua eller fra melkeorganet, som er i kontakt med kuas spener. Dette er et unntak ved bakterien Mycoplasma spp (ibid).

Hovedsmittekilden for miljøpatogener er fra liggeplassene (Erskine, 2011; Jones, Bailey, 2009) , men andre kilder kan også være spenedrypp, spenetraume, det man vasker juret med før melking, sår, insekter som bærer med seg smitten (Erskine, 2011) eller jord (Erskine, 2011; Jones, Bailey, 2009). I tillegg er det mange andre faktorer som spiller inn på om kua utvikler mastitt og det kan være foringen, vannkvaliteten, vitaminer og mineraler og arvelighet (Tine rådgivning, helsetjenesten for storfe, 2008 )

I artikkelen på internettsiden til Tine rådgivning, helsetjenesten for storfe står det skrevet: «Jurbetennelse oppstår etter en aktiv eller passiv innførsel av mikrober gjennom spenekanalen fra omgivelsene eller fra synlige eller usynlige spenesår. Mikrobene kommer opp gjennom spenecistern og inn i kjertlene der de formerer seg i melkegangene og i jurvevet. Kuas forsvarsmekanisme er immunforsvaret som igangsetter en betennelsesreaksjon. Betennelsesreaksjonens styrke avhenger av kuas evne til å bekjempe infeksjonen. I perioder med lav motstandskraft, for eksempel ved kalving eller ved andre stressituasjoner, trengs det færre mikrober for å utvikle en mastitt».

For å kunne forsvare seg mot infeksjoner har kua spenehuden, spenekanalen og inflammasjonsprosessen (Tine rådgivning, helsetjenesten for storfe, 2008 ). Spenehuden gjør at det blir en barriere for bakteriene og hvis spenene er myke og ikke sprukne fungerer denne barrieren best (ibid). Spenekanalen fungerer også som en barriere da den lukkes etter at kua har blitt melka (Jones, Bailey, 2009; Tine rådgivning, helsetjenesten for storfe, 2008 ). Som skrevet lengre opp produseres det keratin i spenekanalen som hemmer bakterievekst (Jones, Bailey, 2009). Keratin gjør at det blir en barriere mot bakteriene. Inflammasjonen oppstår med hensikten å uskadeliggjøre og nøytralisere de patogene substansene (ibid).

En mastitt kan være både akutt og kronisk (Erskine, 2011) og blir ofte kalt enten for klinisk eller sub-klinisk mastitt (Erskine, 2011; Østerås, Lindtvedt Lystad, 2001). Ved en klinisk mastitt vises symptomer (ibid), mens ved en sub-klinisk mastitt vises som regel ikke symptomene (Erskine, 2011; Jones, Bailey, 2009; Østerås, Lindtvedt Lystad, 2001), eller det er veldig få symptomer som kan opptre fra tid til annen, det kan for eksempel være ved et tidlig stadie av en infeksjon (Erskine, 2011). Ved en sub-klinisk mastitt er det ofte bare en nedgang i melkeproduksjonen og et økt celletall (Jones, Bailey, 2009).

Når ei ku først har fått en infeksjon, kan det i mange tilfeller opptre ved hver laktasjon (Erskine, 2011).

Den beste måten å påvise en infeksjon på er ved å se på celletallet i melka, der nøytrofile granulocytter dominerer (ibid).

Ved en klinisk mastitt vises det en inflammasjon der man i hovedsak kan se at melka forandres mot det unormale (Erskine, 2011; Østerås, Lindtvedt Lystad, 2001). Den kan for eksempel få annen farge (Erskine, 2011; Tine rådgivning, helsetjenesten for storfe, 2008 ) og bli klumpete (Erskine, 2011). Når inflammasjonen får utviklet seg kan man se flere symptomer, som for eksempel at juret blir hovent, rødt, varmt og smertefullt. Hvis symptomene bare er lokale sier man at det er et tilfelle av svak eller moderat mastitt. Hvis inflammasjonen er systemisk sier man at mastitten er alvorlig. Symptomer man kan se ved en alvorlig mastitt kan være sjokk, feber og anoreksi.

Ved en sub-klinisk mastitt vil ofte alle melkekjertlene være infisert, men ved en klinisk mastitt er det vanlig at bare en melkekjertel viser symptomer av gangen.

En kronisk infeksjon kan etableres ved hjelp av flere ulike patogener. Disse vil bryte ut til en klinisk mastitt hvis det er noe som trigger infeksjonen, slik at det utvikles symptomer. Hoved fokuset ved de fleste sub-klinsike mastitter er å fjerne forekomsten av de smittsomme patogenene Streptococcus agalactiae og Staphylococcus aureus med fler (ibid).

Når det hovedsakelig er patogener som forårsaker mastitten forekommer det ofte betydelig forandring i melkas konsistens, i tillegg til et økt celletall (Jones, Bailey, 2009).

De kuene som har høyest risiko for å utvikle mastitt er kuer som er i laktasjon og sinkuer (Erskine, 2011). Den delen av juret som er mest utsatt for infeksjon er melkekjertlene.

Når ei ku er i sin-perioden er hun i en veldig kritisk fase når det gjelder jurets helse. Melkekjertlene går igjennom en biokjemisk, immunologisk og cellulær forandring (Erskine, 2011). I den perioden dette skjer er melkekjertlene ekstra sensitive for å kunne utvikle en inflammasjon.

For å hindre at infeksjon oppstår må det være god hygiene og riktig melketeknikk. God og riktig hygiene hindrer også utviklingen av ikke-smittsomme infeksjoner. Spesielt når det gjelder miljøpatogener så kan man enklest forebygge disse ved at kua får gå inne der det er tørt og rent. Den viktigste plassen hvor kua kan bli smittet er på liggeplassen. Derfor er det veldig viktig at det er rent og tørt der. Andre tiltak som er hensiktsmessig ved forebygging er å minske antall insekter, forhindre spenetraume og fjerne hår på spenene.

Når balansen mellom vertens forsvar og invaderende patogener tiltrekker seg en markert inflammatorisk respons, begynner symptomene å vises tydelig. Alle patogener kan gi klinisk eller sub-klinisk mastitt. Dette kommer an på infeksjonens varighet, vertens, altså i dette tilfelle kuas, immunforsvar og patogen virulens (Erskine, 2011). Epidemiologien og forebyggingen er lik ved klinisk mastitt som ved sub-klinisk mastitt.

Hos de fleste melkeku-besetninger er det patogener i miljøet som forårsaker en klinisk mastitt. Det er en del kliniske mastitter som går over av seg selv. Dette ses spesielt hos kuer som ikke har vært infisert før.

For å oppdage en sub-klinisk mastitt kan det tas en somatisk celletest og en melkeprøve av kuer med forhøyet somatisk celletall.

Kuer med en kronisk infeksjon som gir et høyt somatisk celletall kan ofte etter hvert utvikle en klinisk mastitt. Kuer med lavt somatisk celletall er også disponert for å utvikle klinisk mastitt, spesielt de som er akutte. I besetninger hvor det er et lavt somatisk celletall har ofte høyere risiko for å utvikle klinisk mastitt fra miljøpatogener, enn det besetninger med høyt somatisk celletall har.

Hvis det skal utføres en mastitt kontroll må man huske på å få med alderen på kuene, hvilken tid på året det er, tid i laktasjonen og hendelser som kan ha påvirket dyret. Dette er på grunn av risikofaktorer som også må vurderes. I tillegg må man få med en melkeprøve fra den affiserte melkekjertelen.

Det er vanlig at 10-40 % av melkeprøvene ikke inneholder noen form for organismer selv om de er tatt fra ei ku med klinisk mastitt. Selv om melkeprøvene ikke inneholder organismer, vil 90-95 % av de isolerte bakteriene inneholde flere typer av staphylococcer, Streptococcer eller koliforme bakterier.

Når det gjelder alvorlig klinisk mastitt er årsaken i de fleste tilfeller koliforme bakterier. Hvis konsentrasjonen av bakterier blir høy nok til å kunne utløse en akutt inflammasjon vil det i mange tilfeller bli systemisk (ibid).

4. Homeopatisk behandling ved mastitt:

I denne delen tar jeg for meg vanlig homeopatisk behandling ved klinisk mastitt. Homeopati kan også brukes ved mastitt hvor det ikke er symptomer. Man kan også gi, da spesielt ved mastitt uten symptomer, en homeopatisk medisin som er laget av mastitt-bakterien som kua er infisert med.

Denne delen er ikke fokusert bare på kuer, men også på andre dyr.

I mange tilfeller av mastitt er homeopatisk behandling veldig effektivt og man kan da unngå bruk av antibiotika (Hatledal, Stigar, 2003). Homeopatiske medisiner kan brukes når kua leverer melk. Dette er dermed en økonomisk løsning for bonden.

4.1. Apis Mellifica:

Utgangstoffet i dette middelet er gift fra bie. Ved en mastitt som passer til Apis Mellifica er det en kraftig hevelse som er varm, rød (Couzens, 2006; Hamilton, 2010; Hatledal, Stigar, 2003) og skinnende (Hamilton, 2010; Hatledal, Stigar, 2003). Hevelsen er ofte ødematøs (Hamilton, 2010). Ved mastitt har dyret mye smerter og er dermed veldig sensibel for berøring. De vil ikke drikke og vil helst være ute i kjølige omgivelser (ibid).

Hvis dyret samtidig med mastitten er rastløs og sint (Couzens, 2006; Varmeulen, 2002) kan dette være et aktuelt middel.

Dyret vil ikke ha kos, men vil allikevel ha selskap (Varmeulen, 2002).

Dyret som passer det dette middelet blir verre av varme (Couzens, 2006; Hatledal, Stigar, 2003; MacLeod, 1981; Solberg Haugen, 2005; Varmeulen, 2002) og berøring (Couzens, 2006; Varmeulen, 2002) og bedre av kulde og av å bevege seg (Couzens, 2006; Hatledal, Stigar, 2003; Varmeulen, 2002).

4.2. Arnica Montana:

Arnica Montana er laget av planten Solblom. Arnica omtales som det store skademiddelet (Hatledal, Stigar, 2003) og er indikert ved mastitt hvis det har vært en type skade mot juret som har resultert i en mastitt (Hamilton, 2010; Hatledal, Stigar, 2003). Arnica er indikert ved blåmerker (Bye Svartangen 2013; Solberg Haugen 2005) og blødninger (Couzens, 2006; MacLeod, 1981).

Mentalt vil ikke dyret bli tatt på og det kan bli irritabelt på grunn av skaden som er smertefull (Hatledal, Stigar 2003; Solberg Haugen 2005).

Dette dyret vil bli verre av anstrengelse (Hatledal, Stigar, 2003), berøring og kulde (Couzens, 2006; Hatledal, Stigar, 2003; Varmeulen, 2002). Dyret blir bedre av rolig bevegelse og av å ligge (Couzens, 2006).

4.3. Belladonna:

Belladonna er laget av urten med samme navn.

I de tilfellene som Belladonna er indikert er juret varmt (Couzens, 2006; Hamilton, 2010; Hatledal, Stigar, 2003; MacLeod, 1981; Varmeulen, 2002), skinnende (Bye Svartangen, 2013) og mørke rødt, med en betennelse som oppstår veldig raskt (Hatledal, Stigar, 2003). Dette dyret kan også få feber (Couzens, 2006; Hatledal, Stigar, 2013), og er da rastløs og irritabel (Bye Svartangen, 2013; Hatledal, Stigar, 2003). Når dette dyret har feber er det ikke tørst (Couzens, 2006). Ved en Belladonna tilstand kan juret i tillegg være hovent og smertefullt (Hatledal, Stigar, 2003; MacLeod, 1981). Et Belladonnadyr vil ofte ha en inflammasjon som starter på, eller er verre på høyre side (Hatledal, Stigar, 2003).

De kan også være generelt mentalt oppjaget, og kan oppleves som voldsomme (ibid). Dyret er aggressivt og frustrert, men samtidig kan de være redde når det er noe de ikke forstår (Bye Svartangen, 2013).

Modaliteter for dette middelet er at dyret blir verre av støy, bevegelse, berøring og varme (Hatledal, Stigar, 2003; Varmeulen, 2002) . Dyret blir bedre av å være i ro (ibid).

4.4. Bryonia alba:

Bryonia er laget av roten til planten som på norsk heter Hvitegalleblære.

Når dyret har en Bryoniamastitt vil det ikke bevege seg på grunn av store smerter (Hamilton, 2010; Hatledal, Stigar, 2003). Man kan ofte se at dette dyret ligger på området som er smertefullt (Couzens, 2006; Hatledal, Stigar, 2003).

Juret er veldig hardt (Couzens, 2006; Hamilton, 2010; Hatledal, Stigar, 2003; MacLeod, 1981), varmt (Hamilton, 2010; Hatledal, Stigar, 2003) og blekt (Bye Svartangen, 2013). Dette dyret blir fort irritabel ved berøring (Hatledal, Stigar, 2003).

I motsetning til en pasient som har en Belladonnamastitt, er en Bryoniamastitt pasient tørst (Couzens, 2006; Hamilton, 2010; Hatledal, Stigar, 2003).

Ved tilstander hvor Bryonia er indikert ser man ofte at det er en kronisk tilstand (Hatledal, Stigar, 2003) der symptomene utvikles langsomt (Bye Svartangen, 2013; Hatledal, Stigar, 2003; Solberg Haugen, 2005).

Man sier at middelet er preget av tørrhet på alle plan (Couzens 2006; Hatledal, Stigar, 2003). Det vil si at det er lite bevegelse både mentalt og fysisk.

Dette dyret vil være i fred, og kan raskt bli irritert (Bye Svartangen, 2013; Hatledal, Stigar, 2003; Solberg Haugen, 2005; Varmeulen, 2002). Dette dyret har generelt lite energi (Hatledal, Stigar, 2003).

Modalitetene ved dette middelet er at dyret blir verre av bevegelse, varme og berøring (Bye Svartangen, 2013; Hatledal, Stigar, 2003; Varmeulen, 2002). Dyret blir bedre av press på smertefullt område, av å være i ro (ibid) og av kald luft (Couzens, 2006; Solberg Haugen, 2005; Varmeulen, 2002).

4.5. Hepar Sulphuris:

Hepar Sulph er laget av kalsium sulfid.

En indikasjon på Hepar Sulph er verk, byller (Bye Svartangen, 2013) og puss (Couzens, 2006; Hatledal, Stigar, 2003). Ved en Hepar Sulph tilstand har dyret store smerter (Bye Svartangen, 2013; Hatledal, Stigar, 2003). Dette gjør at det tåler veldig dårlig å bli berørt (Couzens, 2006; Hamilton, 2010; Hatledal, Stigar, 2003; Varmeulen, 2002). Dyret er generelt oversensitivt (Solberg Haugen, 2005; Varmeulen, 2002).

Hvis man melker dyret oppdager man at melka er illeluktende (Hamilton, 2010; Hatledal, Stigar, 2003) og pussaktig (Bye Svartangen, 2013; Hatledal, Stigar, 2003). I tillegg kan huden sprekke opp og det kan komme ut puss (Hatledal, Stigar 2003). Man kan se at dyret blir irritabelt (Couzens, 2006; Hatledal, Stigar, 2003; Solberg Haugen, 2005).

Et Hepar Sulph dyr fryser veldig fort (ibid).

Modalitetene på dette middelet er at dyret blir verre av berøring og kulde (Bye Svartangen, 2013; Hatledal, Stigar, 2003; Varmeulen, 2002). Det som gjør dyret bedre er fuktig vær og varme (ibid).

4.6. Phytolacca:

Phytolacca er laget av Kermesbær.

Dette middelet kan brukes ved kroniske og og ved akutte tilfeller (Couzens, 2006; Hatledal, Stigar, 2003; MacLeod, 1981), samt ved sub-akutte tilstander (Bye Svartangen, 2013) Phytolacca brukes spesielt ved problemer med kjertler (Couzens, 2006; Hamilton, 2010; Solberg Haugen, 2005).

Ved en Phytolaccamastitt er melka klumpete (Couzens 2005; Hamilton, 2010; Hatledal, Stigar, 2003; MacLeod, 1981) og kjertlene blir klumpete og harde (Couzens 2006; Hatledal, Stigar 2003; Solberg Haugen 2005). Juret kan i noen tilfeller bli lilla i fargen (Hatledal, Stigar, 2003). Melka kan ved mastitt være blodtilblandet og den kan være tilblandet med gule gryn (Bye Svartangen 2013). I noen tilfeller kan det også oppstå abscesser i melkekjertlene (Couzens, 2006; Hatledal, Stigar 2003). Juret kan ha sprekker (Bye Svartangen, 2013; Hatledal, Stigar 2003), slik som man også kan se hos en Hepar Sulph pasient.

Disse dyrene er ofte rastløse, selv om de blir verre av å bevege seg (Couzens, 2006; Hatledal, Stigar, 2003; Varmeulen, 2002). I tillegg blir dyret verre av å bli våt (Couzens 2006). Dyret blir bedre av tørt vær, hvile og varme (Couzens, 2006; Hatledal, Stigar 2003; Varmeulen 2002).

4.7. Silicea:

Silicea er laget av mineralet silisium.

Tilstanden hos en Silicea-pasient er ofte kronisk (Couzens 2006; Hatledal, Stigar 2003). Disse dyrene er ofte svake (ibid) og er derfor ekstra disponert for å få infeksjoner (Hatledal, Stigar, 2003). De er også preget av å få pussdannelse (ibid).

Silicea kan brukes ved kronisk mastitt, der det begynner å komme abscesser og harde klumper i juret (Bye Svartangen, 2013; Hatledal, Stigar, 2003). Etter melking kan man kjenne hardhet på juret som hurtig øker i størrelse (Bye Svartangen, 2013). Noen ganger kan det være vanskelig å få melket dette dyret, men hvis man får melket kommer det som regel ut melk med en gul farge (ibid).

Silicea er et konstitusjonsmiddel, det vil si at det har en personlighetsbeskrivelse i tillegg til fysiske symptomer. En Silicea pasient er et mildt vesen, som kan se litt skyldbevisst ut (Hatledal, Stigar, 2003). Samtidig er disse dyrene ofte intelligente individer (Bye Svartangen, 2013). Likt som hos Hepar Sulph er Silicea veldig frossen (Bye Svartangen, 2013; Hatledal, Stigar, 2003). Dette dyret kan se veldig slitent ut, og det underkaster seg lett for autoriteter (Hatledal, Stigar, 2003). I de tilfellene hvor et slikt dyr er sykt vil det se helt likegyldig ut (ibid).

Modalitetene for dette middelet er at dyret blir verre av kulde og fuktighet, og blir bedre av varme (Couzens, 2006; Hatledal, Stigar, 2003; Varmeulen, 2002) og hvile (Couzens, 2006).

5. Homeotoxicologisk/biologisk medisinsk behandling ved mastitt:

Homeotoxicologisk / biologisk medisin er en behandlingsmetode som integrerer skolemedisinsk og homeopatisk tankegang. Medikamentene er homeopatiske kombinasjonsmiddler i lavpotens. Jeg har i denne delen valgt å bare skrive utfyllende om den vanligst brukte homeotoxicologiske / biologiske medisinen ved mastitt, i tillegg til å ta med en studie gjort på kuer med mastitt hvor også akupunkturbehandling er med.

5.1. Echinacea compositum:

Dette kompleksmiddelet er blant annet bestående av Echinacea angustifolia, Aconitum nappelus, Sulphur, Lachesis mutus, Bryonia cretica, Mercurius sublimatus corrosivus, Phosphorus, Arnica montana, Eupatorium perfoliatum, Pulsatilla pratensi, Streptococcus nosode, Staphylococcus nosode, Phytolacca americana og Hepar sulph som er middler som har tilknytning til mastitt (Biotherapautic index, Briza publications, 2012; Veterinary guide, Heel, 2008).

Denne medisinen stimulerer kroppens immunforsvar ved inflammasjonsprosesser (ibid) og feber (Veterinary guide, Heel, 2008).

Kontraindikasjoner er ved allergi for ingrediensene i medisinen (ibid), drektighet og laktasjon og ved progressiv systemisk sykdom (Veterinary guide, Heel, 2008). Bivirkninger kan være allergiske reaksjoner, men dette opptrer veldig sjeldent (Biotherapautic index, Briza publications, 2012; Veterinary guide, Heel, 2008). Echinaceae compositum kan brukes sammen med alle typer medikamenter (ibid).

5.2. Traumeel:

Traumeel inneholder blant annet Arnica montana, Achillea millefolium, Atropa belladonna, Aconitum nappelus, Mercurius solubilis, Hepar sulph; Bellis Perennis, Echinacea og Hypericum perforatum som er middler som har tilknytning til mastitt (Biotherapautic index, Briza publications, 2012; Veterinary guide, Heel, 2008).

Traumeel kan brukes ved en rekke inflammasjoner, deriblant mastitt. Denne medisinen kan brukes ved alle typer skader etter traume (ibid). Den regulerer inflammasjonen i organer og vev (Biotherapautic index, Briza publications, 2012).

Kontraindikasjoner er allergi mot planter i Asteraceae familien. I veldig sjeldne tilfeller kan huden bli rødlig.

Traumeel kan brukes sammen med andre medisiner (ibid). Den skal ikke brukes ved progressiv, systemisk sykdom (Veterinary guide, Heel, 2008).