Infertilitet hos både tispa og hannhunden er ikke så veldig uvanlig nå til dags. Hvorfor det tenker kanskje du. Det kan være mange grunner. Ofte er det flere årsaker i kombinasjon som har innvirkning på hundens fertilitet. Det kan blant annet være genetisk, for-relatert og hormonell behandling i forkant. Likt som hos både mennesker og andre dyr utsettes hunden for kjemiske komponenter i miljøet. 

Noen hunder har genetisk betinget infertilitet. Det kan være blant annet deres anatomi og arvelige sykdommer som forårsaker infertilitet.

Hundens for har stor innvirkning på hunden. En hund er skapt for å spise rått kjøtt og kanskje litt grønnsaker og lignende. Når hunden får tørrfor som for det første sjeldent inneholder noe særlig med kjøtt og at på til er mye bearbeidet vil dette ofte gå utover hunden, da blant annet dens fertilitet. Mange hunder tar heller ikke opp nok vitaminer og mineraler som dermed kan ha uheldig effekt.

Flere hunder får hormonell behandling tidligere i livet slik at de ikke skal være fertile, dette kan ha uheldig virkning hvis hunden skal bli fertil igjen.

I miljøet finnes det utrolig mange kjemiske komponenter både i lufta, emballasje, mat, møbler osv. Dette er det dessverre vanskelig å gjøre noe med. Man kan jo passe på små ting som å gi hunden så ren mat som mulig som er oppbevart i for eksempel glassboller etc. som det ikke er slike kjemikalier i som i plast.

TISPE:

Noen symptomer som kan ses hos infertile tisper er unormal løpetidssyklus, blir ikke drektig, vil ikke la hannhunden pare og hun aborterer. For ei tispe med normal fertilitet innebærer det en normal løpetidssyklus, en sunn reproduksjonskanal, normale egg, et stabilt og normalt antall reproduksjonshormoner, normale mengder av progesteron.

HANNHUND:

Tegn på infertilitet hos hannhunden er at tispa får mindre kull enn forventet og kanskje ikke tispa blir drektig i det hele tatt. Infertilitet kan komme av kvaliteten på sædcellene, antallet eller unormaliteter.

Årsak kan også være skade og annen sykdom.

Mange hunder kan hjelpes med naturmedisinsk behandling i form av akupunktur, homeopati, urter og ernæring. Dette er behandlingsformer uten bivirkning.